På bakken med Christian André Pettersen

På bakken med Christian André Pettersen


| 16.06.2018


Gullmedaljevinneren ved grillokket

Far din er kokk, mor di lager eksotiske supper og langtidsstekte, smakfulle kjøttstykker. Det gjør deg ikke til Norges beste kokk. Du bestemmer deg for å bli kokk som seksåring. Det gjør deg ikke til verdensmester.
Spisekartet forsøker ikke å identifisere hva som gjør en bodøværing til gullmedaljevinner i Bocuse d’Or, men griper muligheten til en prat med Christian André Pettersen.
Vinnere har flere egenskaper felles; psykologer og sosiologer har identifisert dem et godt stykke på vei. Men vinnere er nok også vinnere på sin helt unike måte. Christian André Pettersen setter ikke grenser for sine ambisjoner. Han har vunnet og prestert i toppen en stund. Neste mål er å bli verdens beste kokk med gull i Bocuse d’Or i Lyon neste år. Deretter står storbyer verden over for tur. Stjernerestaurant både her og der.
Og så er han jordnær, folkelig og liketil - helt uvanlig vanlig. På Piknik i Parken griller han for festivaldeltagere som kommer forbi, snakker med dem over en nylaget laksetaco og blir selfieotografert av de som oppdager hvem han er. De fleste seiler forbi med et smil og en tacolefse i hånden uten å ane at de spiser av gullvinnerens hånd. Christian André står over grillen med sitt rolige, fornøyde ansiktsuttrykk og vender på tacolefsene til neste likegyldige, uvitende grillgjest.
Folkeligheten er kanskje hans spesielle måte å være vinner på. I hvert fall tar han det som et flott kompliment når andre ser ham som folkelilg.
Hva har du gjort for å komme dit du er i dag?
– Det begynte i hvert fall med en drøm og løfte da jeg var ni år. Da bestemte jeg meg. Far snakket med kolleger om Terje Ness som hadde vunnet gullmedalje i Bocuse d’Or. Det var det jeg ville: Vinne kokkekonkurransen. Far ville holde meg unna hele bransjen og kokkeyrket. “Det er et tøft yrke med lange dager og mye helgejobbing. Det skal du ikke gjøre.”
–Jeg gav meg ikke. Til slutt sa han ja til at jeg kunne bli kokk, forutsatt at jeg ble best. Det var noe av det siste jeg sa til far før han døde i 2014 – jeg lovet å vinne Bocuse d’Or. Jeg måtte suge til meg alt jeg kan fra alle som har noe å bidra med. I løpet av de siste årene har jeg vært med i 22 kokkekonkurranser. Det har gitt 13 gull, åtte sølv og en bronse.
Når forstod du at du har et talent?
– Det var i seksårsalderen, da jeg gjorde klar middag til familien at jeg forstod at det her er noe jeg kan få til. Dette kan jeg mestre. Far hadde selskap i helgene og jeg sto i skrubben til jobben var fullført, ofte ganske seint på natt. Far min startet restauranten Fiskekroken i Bodø. Det ligget i blodet.
Hva har ingen spurt deg om noen gang?
Han må tenke seg om før han svarer – “Hva skal jeg gjøre etter Bocuse?” Nei, det er jeg også blitt spurt om. Så... ingenting.
Hva gjør at Skandinavia fylte hele pallen i Torino?
– Det handler mye om råvarer. I Skandinavia har vi generelt gode råvarer. Og vi er flinke til å løfte dem opp. Vi har et utrolig spisskammer og et klima som kan gi oss fire årstider i løpet av en dag. Det gjør noe med råvarene.
Spisekartet noterer, men dette er ikke sannheten. I hvert fall ikke den hele og fulle. Vi snakket med Rasmus Johnsen Skoglund på Piknik i Parken. Han er håndplukket til Team CAP og griller sammen med hovedpersonen.
– Jeg tror ingen har vunnet Bocus d’Or så overlegent som Christian André gjorde. Poengene ble offentliggjort, og du har kanskje sett oppstillingen. 1831 poeng, 108 poeng foran Sverige på andreplass.
Det betyr at de 20 dommerne i snitt gav Christian André Pettersen mer enn 5 poeng mer enn sølvmedaljevinneren Sverige.
Når begynner du arbeide mot Lyon i 2019?
– Jeg begynte onsdag klokken ni, åtte timer etter festen. Teamet blir det samme. Det er et drømmelag som består av kolleger, erfarne, tidligere vinnere og barndomsvenner. Jeg er VELDIG FORNØYD